Å hvile i tyngden av egen verdi

Å være en person med tyngde. Å slippe seg nedpå. Mangle bakkekontakt. Gå på tå hev. Sitte på nåler. Å være godt forankret i virkeligheten. Være svevende. Miste fotfestet. Være på stødig grunn. Å stå trygt i det. Holde seg oppe. Stå på spranget. Være bakpå. Føle seg blytung. Ha begge beina godt plantet på jorda.

Som mennesker på jorda, er vi til enhver tid underlagt tyngdekraften. Men hvordan tyngdekraften får lov til å virke er ikke bare naturvitenskap, men påvirkes av hvordan vi har det følelsesmessig - i en gitt situasjon, og over tid. Metaforene beskriver det godt, og uttrykker også en samtidighet mellom den kroppslige og den emosjonelle reaksjonen.

I psykomotorisk undersøkelse og behandling søker vi blant annet å få et inntrykk av hvordan kroppen og personen kan gi slipp i kontakt med tyngdekraften, hvordan kroppen kan ta imot støtte fra underlaget. Og vi ser etter muligheter for å påvirke dette.

Ofte har symptomene satt seg i kroppens øvre etasjer; stive skuldre og vond nakke, hodepine, svimmelhet, øresus, synsforstyrrelser - som uttrykk for at man har løftet og holdt seg oppe, ikke har kunnet slippe seg nedpå. Det kan være overveldende eller traumatiske enkelthendelser som har «satt seg fast», det kan være høyt stress over tid, eller det kan være et uttrykk for at man har lært å holde følelser litt eller mye på avstand. Å slippe til følelser er å slippe til tyngdekraften - i tillit til at det bærer. At du bærer.

For å kunne påvirke holdet i de øvre etasjene, må vi også jobbe med kontakt og forankring i de delene av kroppen som er i kontakt med underlaget. For å kunne slippe, må vi ha noe å slippe mot, noe som tar imot. For noen kan det være enkle grep og bevisstgjøring som skal til for å snu mønstrene hvor kroppen løfter og jobber mot tyngdekraften. For andre er det krevende jobbing over tid, med små slipp på veien, i takt med bearbeiding av bakenforliggende livserfaringer.

Men; om tyngdekraften blir enerådende, lammes vi i overgivelse og avmakt. Like viktig som tyngdekraft, er den energien som naturlig reiser oss opp. En kraft som naturlig kommer innenfra, som representerer noe annet enn å ta seg selv i nakken og holde seg gående. Vitaliteten, våkenheten, dynamikken, handlekraften, frasparket. Det er i balansen mellom disse kreftene at vi er i balanse i oss selv. Noen ganger trenger vi mer av det ene, noen ganger mer av det andre.

Merk om du, akkurat nå, kan kjenne hvordan din kropp får lov til å gi slipp. Merk hvor motstanden og spenningene sitter. Merk de delene av kroppen som kanskje har en tendens til å slippe inn i kollaps og overgivelse. Og merk hvor du er i kontakt med våkenheten i deg. Kjenn om du kan la deg fascinere over hvordan kreftene jobber i deg, merk den evnen du har til å observere uten å dømme eller forakte. Kjenn om du, akkurat nå, kan møte kroppens språk med vennlighet Se mindre