Here I am

Jeg har delt mye fra yogamatta i det siste. Men dette er også meg Naturen har alltid vært viktig for meg, og jeg har alltid søkt mot skogen og fjellet. For å regulere meg. Som en forankring. For å jorde meg. For å ta inn alt det vakre. For å åpne. Puste. Være. For å være litt mer i ett med meg selv og med jorda. Kanskje er mitt aller viktigste kjærlighetsspråk å bli tatt med ut og at noen fyrer opp et bål for meg. Tipper det ikke står nevnt som et eget kjærlighetsspråk i bøkene. Men det er visst også meg; jeg er ikke alltid så veldig A4. Og det lever jeg mye bedre med enn det jeg gjorde for bare noen år siden. Livet blir så mye rikere, varmere, fargerikt og morsomt når man gi slipp på kampen om å skulle passe så himla mye inn.

Jeg er Mamma til tre helt perfekte, nydelige barn. Helt forskjellige, helt unike, og akkurat like fine. Det å få ta del i og erfare verden gjennom barnets perspektiv, er som å stå på hellig grunn. Det er ingen tvil om at det å få være mamma har gjort hjertet mitt tusen ganger større og sterkere. Jeg har blitt mer ydmyk. Mindre dømmende. Mer takknemlig. Til tider litt mer søvnløs og sliten. Men ALDRI om jeg ville vært disse tre foruten.

Jeg skriver. Jeg vet ikke alltid hvorfor, og jeg skjønner at det er et valg. Men det kjennes ikke ut som et valg, det kjennes ut som noe jeg må. Noen ganger når det begynner å boble i meg rundt et eller annet tema, kan det kjennes nesten fysisk smertefullt å ikke ha tid og rom til å la det sirkulere ut i ord og tekst. Jeg er glad for å kunne dele noe av det jeg skriver. Og jeg håper og tror at jeg snart finner nye former å skrive i. En form innimellom to permer hadde for eksempel vært veldig fint.

Jeg er psykomotorisk fysioterapeut, med forankring i skolemedisinsk tenkning rundt kropp og helse. Og jeg har en side av meg som noen kanskje vil definere som mer «alternativ». Jeg er stadig i bevegelse for å finne ut akkurat hvor min balanse mellom disse to skal ligge. Noen vil nok mene at jeg må velge. Og det kan jeg forstå - men samtidig ikke. For meg er det ingen motsetning mellom skolemedisin, traumeforståelse - og energiforståelse forankret i chakrasystemet, eller den rene, meditative bevisstheten forankret i den rene kraften av kjærlighet. Jeg så nylig dokumentaren om Joralf Gjerstad, og med fare for at jeg ikke gjengir ordrett, sa han; «Jeg tror først og fremst på legevitenskapen. Det finnes ingen større kraft enn den». Allikevel omfavnet han sine gaver, og viet livet sitt til å hjelpe andre. Det synes jeg det står respekt av.

Jeg er stolt av SPOR Jeg kommer fortsatt først og fremst til å tilby individuell psykomotorisk fysioterapi, i tillegg til gruppene mine på Tronka. Så vil tiden vise hva som skal skapes og videreutvikles i tiden framover. Jeg tror jeg er en person som både har stort behov for stabilitet, men som også har et stort behov for å skape og å være i bevegelse. Det er jeg glad for. Selv om det fortsatt er litt skummelt hver gang jeg tar et skritt ut av de kjente rammene og sier at; «hei, dette er også meg, javisst!»