KJÆRE STÅLSATT

Kjære deg som har holdt deg oppe med vilje og ren muskelkraft. Kjære deg som ikke kan la deg knekke. Kjære deg som biter tenna sammen, som mobiliserer for å tåle kamper som ingen kan se. Kjære deg som står alene, og bærer et alt for stort ansvar. Kjære deg som må holde guarden oppe, fordi du aldri vet når neste angrep kommer.

Kjære deg som har tålt mer enn det du egentlig tåler. Kjære deg som må pansre deg opp for å stå i relasjoner som bryter deg ned. Kjære deg som rammes og lammes av den historien du bærer som en blytung ryggsekk, men som allikevel stålsetter deg for neste skritt. 

Kjære deg som aldri lærte at det var trygt å gi slipp, trygt å hvile. Kjære deg som aldri ble holdt helt til gråten stilnet og kroppen fant ro. Kjære deg som ikke hadde en trygg kropp å lene deg inntil, så din kropp kunne låne resonnansen og nærværet mens du leita etter din egen trygghet.

Kjære deg som ble sviktet da hjertet lå åpent, kjære deg som bærer bindevevsskjold og muskelrustning. Kjære deg som ikke har plass til å puste. Kjære deg som holder hodet hevet og blikket krampaktig rettet framover. Kjære deg som tror du kan drukne i sorg eller avmakt om du våger å lytte inn og slippe deg ned.

Kjære stålsatt Forsøk å se deg selv fra et rausere og varmere sted inni deg selv. Ingen forsvarer seg uten grunn. Stålsatt trenger kroppslige, emosjonelle og relasjonelle erfaringer på at det er trygt å gi slipp. Stålsatt trenger ikke selvkritikk eller strengere krav til hva du burde ha tålt eller holdt ut. Stålsatt trenger hjertet ditt. Stålsatt trenger å bli holdt.