"Men jeg vet ikke hvordan jeg tar fortiden bak meg!"

Det sa min nydelige, kloke fireåring i kveld Det tok meg noen sekunder før jeg skjønte at hun hadde plukket opp et sitat fra Jungelboken, og at hun refererte til at hun var redd fordi hun var uheldig og ødela en leke i barnehagen i dag. Om jeg ikke kunne gi henne et godt svar på hvordan man gjør det, kunne jeg i hvert fall trøste med at det er noe de fleste voksne også synes er litt vanskelig.

Det provoserer meg dypt inn i hjerterota når mennesker som bærer traumeerfaringer forteller at de har blitt møtt med holdninger eller råd om å legge historien bak seg, og fokusere på det positive, på her og nå, og på mulighetene i framtiden. Også av fagpersoner - eller spesielt av fagpersoner. Jeg synes det er respektløst. Krenkende. Og det vitner om manglende forståelse for traumets natur.

Den som bærer traumer som på ulike måter kommer til uttrykk i kropp, tanker, følelser og relasjoner i nåtid, vil ingenting mer enn å legge fortiden bak seg. Jeg har ikke møtt en eneste traumeoverlever som ønsker å dyrke sin historie. Som ikke vil fokusere på nåtiden. Som ikke bærer drømmen om å kunne gi slipp på smerten som ligger frosset fast og som gjenskapes på så mange subtile og komplekse måter som det kanskje er vanskelig for andre å forstå.

Jeg har derimot møtt mange mennesker med traumebakgrunn, som er noen av de sterkeste jeg vet om. Som er verdensmestere i å tenke positiv. Som tar strake rekker av gull hver eneste dag, fordi de har måttet overleve og klamre seg fast i sine ressurser. Som er høyst intelligente og som vet at kroppen reagerer på måter som ikke står i samsvar med det som skjer i nåtid. Og jeg har møtt SÅ mange traumeoverlevere som skammer seg og kjenner på skyld nettopp fordi de ikke klarer å bli «ferdige» med det som skjedde.

Hele definisjonen av traumer er at det er en overveldende erfaring, som overskrider personens evne til å integrere hendelsen på en måte som lagres som et sammenhengende narrativ. Erfaringen lagres som fragmenterte minner, i form av sanseinntrykk, følelser eller kroppslige reaksjoner. Noen av fragmentene huskes kanskje bevisst umiddelbart etter hendelsen, men andre kan lagres dissosiert - det vil si utenfor personens bevisste hukommelse. Fragmentene kan vekkes av alle sansninger eller fornemmelser som på en eller annen måte har likhet med den opprinnelige situasjonen. Og nettopp fordi opplevelsene ikke er lagret i langtidsminnet knyttet til tid og rom, kjennes det som om det skjer igjen. I nåtid. Noe som igjen aktiverer så sterke overlevelsesreaksjoner i form av kamp, flukt, frys eller fawn at det overskrider «fornuften» og viljen tusen ganger.

Vis respekt. Vær ydmyk. Vær raus. Ikke bær ved til skammens bål. Lytt med hjertet. Lytt igjen. Lytt til det usagte. Vær ærlig - men ikke døm det du ikke forstår. Det betyr at du er heldig - ikke at du er klokere, har skjønt det, eller har «fått til» dette med å legge fortiden bak deg.

(Jeg tror min lille Røverdatter kom seg relativt helhjertet i seng til slutt)