MULIGHETSROM I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI
Psykomotorisk fysioterapi krysser mange spenningsfelt, og pendulerer mellom kropp og ord. Mellom erfaring og forståelse. Følelser og innsikt. Fragmenter, detaljer og sammenhenger. Fortid og nåtid. Framtid. Store uttrykk og dyp hvile. Mellom sår og ressurser. Sorg og håp. Bevissthet og underbevissthet. Avgrensning og kontakt. Grenser og nye muligheter.
Det åpner for så mange muligheter. Historier som finner sin kroppslige forankring. Den erfaringen som du har fortalt deg selv at ikke var en big deal, mens kroppen forteller en helt annen sannhet. Følelser som får bølge igjennom i stedet for å vært holdt fast i gamle spor av kontroll.
Hender som holder, og som gir kontakt i det som du tidligere har måttet bære alene. Berøringen som inviterer til å gi slipp, uten å tvinge. Støtten som gir deg en erfaring av at du er trygg, og som treffer et annet nivå av bevisstheten enn det ord alene kan gjøre.
Assosiasjoner som skapes fra nye sansninger, eller gamle sansespor som kommer til overflaten. Fragmenter som finner nye former, bilder av mosaikk som plutselig henger sammen. Lys og skygger som veves inn i hverandre.
Grenser og nærhet som kan utforskes i et rom av respekt. Et nei som kan øves og eies fra ryggraden, armer og bein som endelig får lov til å skyve fra og markere personlig rom. Sammenbitte tenner og trang strupe som mykner i ord, i gråt, i latter, i lyd.
Pust som bryter fri fra lenker og forventninger. Å kunne låne tryggheten i den andres pust og den andres nervesystem når smerten kjennes for stor. Noen som speiler, som prøver ut ord som du kan ta imot eller spille tilbake med dine egne ord. Noen som låner deg din nysgjerrighet og tålmodige aksept, mens du leter etter din egen. Hender og blikk som er over tid kan erfares relativt stabile og trygge, både når du har en god dag og når du er på ditt mest fortvilte.
Noen som tåler. Noen som anerkjenner og bekrefter din kroppslige eksistens, og din sannhet. Noen som leder oppmerksomheten tilbake til her og nå. Noen som støtter den naturlige pendelen som går mellom glede og sorg, avmakt og sinne, aktivering og hvilende nærvær.
