Pust i psykomotorisk fysioterapi
Visste du at pusten er et av omdreiningspunktene i psykomotorisk fysioterapi? Men i motsetning til mange andre praksiser knyttet til pust, jobber vi i psykomotorisk behandling hovedsakelig med indirekte påvirkning av pusten. Det vil si at vi i mindre grad instruerer i bevisst styring av pust, og i større grad søker den spontane endringen - eller omstillingen, som vi både spesifikt og mer generelt kan invitere og påvirke.
Først og fremst; når vi er utrygge, er det i vår natur helt umulig å puste fritt. Pusten er kanskje den aller mest sensitive funksjonen i kroppen vår, som sanser trygghet eller utrygghet lenge før vi selv er det bevisst. Til en viss grad kan vi etablere en større trygghet og forankring her og nå gjennom å ta bevisst styring over pusten. Men det krever en litt større og bredere bevissthet enn det å «lære seg» en pusteteknikk. Det er mer som en dans mellom å merke, å forstå, å omfavne, å være nysgjerrig, å forstå på nytt, se sammenhenger, og utforske på en inviterende måte mulighetene for endring.
Den indirekte respirasjonspåvirkningen i psykomotorisk fysioterapi skapes på ulike måter. Først og fremst gjennom kroppslig kontakt, bevissthet og trygghet generelt. Jording - som heller aldri kan være en teknisk øvelse, fordi hvordan vi kan lene oss inn i og ta imot støtten fra tyngdekraften også speiler hvordan vi har det emosjonelt, og hvilke avtrykk av livserfaring vi bærer med oss. Spenningsregulering; å utforske mulighet for å gi slipp på spenning, og å øve kontakt med muskulatur som er underaktivert eller som har spaca litt ut. På samme måte; ikke som en teknikk, fordi kroppen alltid har sine gode grunner til å sitte fast i mønstre av kamp, flukt, frys eller fawn. Invitere til kontakt med følelser som er pakket bort under lag av; «det går fint med meg!». Kanskje er det den uforløste gråten som blokkerer pusten. Kanskje er det dødsangsten fra de sekundene som du aldri har anerkjent. Kanskje er det gleden som aldri fikk speiling og rom til å få liv, lyd og uttrykk. Eller kanskje er det et sinne som du stadig vender inn mot deg selv i skam og selvkritikk, som trenger å plasseres ut der det hører hjemme.
Den mer spesifikke indirekte påvirkningen av pusten, inviterer vi gjennom aktive og passive bevegelser, massasjegrep og hands on guiding for å utforske nye mulighetsrom for pusten. Vi observerer pustemønster generelt, og vi observerer den spontane omstillingsevnen blant annet gjennom hvordan kroppen kan tillate respirasjonssvar i form av spontane gjesp og sukk - på bildet over demonstrert av Findus Men; gjesp og sukk trenger heller ikke være uttrykk for en hensiktsmessig omstilling; det kan også være opphengte mønstre som kompenserer for et rigid pustemønster.
En fri og omstillbar pust trenger både autonom toleranse, og kroppslig fleksibilitet. Toleransevinduet må være åpent nok til å tillate ekspansjonen av livskraft, og til å våge å synke helt ned i hvile og helt inn i kontakt med oss selv. For noen kan pusten være en innfallsvinkel til å utvide toleransevinduet, for andre kan pusten være så innvevd i traumeerfaringer at vi må gå helt andre veier inn for å jobbe med regulering. Rent fysisk og muskulært trenger pusten også fleksibilitet. Diafragma er en muskel som på lik linje med andre muskler kan være anspent og lite fleksibel. Det å forvente en dyp og rolig pust med en anspent diafragma, blir litt som å forvente at du kan gå i spagaten uten først å ha jobbet med den nødvendige fleksibiliteten i muskulatur og ledd. Et anstrengt pustemønster over tid vil også vise seg i form av spenning i andre muskler, som indirekte vil bremse pusten - og som også trenger støtte til å gi slipp.
Komplisert? JA! Jeg ØNSKER å komplisere dette med pusten litt, som en motvekt til alle forenklede oppskrifter der ute Pust ER en av de mest sammensatte kroppslige funksjonene, og det er et overtramp mot menneskets natur å forenkle den til en teknisk øvelse.
Pust er liv. Pust er fysiologi. Pust er følelser - og tilbakeholdte følelser, i øyeblikket, og som avtrykk av livserfaringer. Pust skjer i relasjon, og kan aldri løsrives fra relasjonens påvirkning. Pust er både viljestyrt og ikke-viljestyrt. Pust er vitalitet og livskraft. Pust er overgivelse i selvets tjeneste. Pust er livssyklusen som bølger gjennom både kroppen og sjela. Pust er vår helt unike væren i denne verden.