YDMYK RESPEKT

Hvert eneste menneskemøte har et potensiale for å bygge opp. Og for å bryte ned. 

Menneskemøtene i terapirommet er ikke noe unntak. Respekt til alle som våger. 

Jo større sårbarhet, jo mer den andre våger å slippe guarden og invitere deg inn i det innerste landskapet hvor de dypeste sårene bor - jo større er kontrasten mellom en potensiell heling og en potensiell retraumatisering. Det er de delene som bærer avtrykkene av en eksistensiell avgrunn, en dyp avvisning eller definisjon av at du er for mye, for sensitiv, for kompleks - din indre verden er ikke til å fatte og forstå. Og du trenger at noen kan speile og begripe deg, for at du skal våge å bli levende igjen. 

Det er de dypeste, mest knuste og avviste delene av deg som er den siste nøkkelen til heling. Risikoen kan imidlertid kjennes brutal og nådeløs, hvis du våger å senke guarden - og du ikke blir tatt imot. 

Husk bare at det også er en risiko å aldri våge. Å alltid holde kontroll og distanse, aldri risikere i frykt for å være for mye.

Kjære deg med det store hjertet og din fargerike sjel Kanskje det er på tide nå. Ut med vingene. Briste eller bære.

"Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets virkelige risiko. Kjærlighet, intimitet, og "de andre" er virkelig risiko. Hva er rafting mot en avvisning? Hva er et strikkhopp mot den elskedes telefon som aldri ringer?" - Finn Skårderud -