Blogg

Vi heler i trygghet. Når kroppen kan merke at faren er over, og sakte gi slipp på overlevelsens harde grep. Vi heler i utpustens visdom, som sier det er trygt å slippe guarden, du kan hvile deg nå.

Hvert eneste menneskemøte har et potensiale for å bygge opp. Og for å bryte ned.

Det er ikke så ofte lenger, at jeg virkelig kjenner behovet for å stå opp for meg selv som fagperson, og for fagkompetansen vi har som psykomotoriske fysioterapeuter. Men i dag måtte jeg bråke litt, med tydelig tunge og stolt, sterk ryggrad. Historien bak er ikke så viktig, men det ga meg i hvert fall anledning til å skrive...

Er du en av dem som kan kjenne skam når du oppdager dine egne forsvar? Når du merker hvor anspent du er, eller hvor ufri pusten din er. Kanskje tenker du at du burde ha knekt koden nå, at du bare ikke er «flink nok» til å slappe av. Når du erkjenner hvor stålsatt du har vært, hvor lenge du...

Mange av de som kommer til meg, har ingen sykdom eller diagnose.

Hvorfor er det for mange lettere å vise sympati enn empati? Og spiller det noe rolle?

Jeg har 100% tro på medfølelse, både i møte med indre og ytre barn. Men jeg lurer på om vi har gått i medfølelses-fella, både ved at vi har mistet og forenklet konseptet (selv)medfølelse - og ved å tro at medfølelse er nok for å hele og bli trygg.

Anspenthet. Smerter. Overflatisk eller anstrengt pust. Opplevelse av å mangle kontakt med kroppen, at kroppen er fjern, distansert eller fremmed. Og opplevelse av å distansere seg emosjonelt, eller at følelser fort blir overveldende og uregulerte. Traumer. Angst. Livskriser. Svimmelhet. Hodepine. Utfordringer knyttet til kroppsbilde, eller...

Å være en person med tyngde. Å slippe seg nedpå. Mangle bakkekontakt. Gå på tå hev. Sitte på nåler. Å være godt forankret i virkeligheten. Være svevende. Miste fotfestet. Være på stødig grunn. Å stå trygt i det. Holde seg oppe. Stå på spranget. Være bakpå. Føle seg blytung. Ha begge beina godt plantet på jorda.

Som mennesker...

Jeg velger å tro at det er et tegn på faglig fleksibilitet og dybde, og erfaring i at hvert enkelt møte i terapirommet er unikt og ikke alltid passer inn i en avgrenset metodisk tilnærming. Men dette spørsmålet er altså et av de vanskeligste jeg vet om Det var enklere da jeg var nyutdannet. Og jeg tror ikke det handler...