De usynlige traumene kan være vanskelig å få tak på, og vanskelig å ta på alvor. Det som blir tydelig uttalt eller tydelig gjort mot oss, grensekrenkelser i form av verbal, fysisk eller seksuell vold, er lettere å se. Både for den utsatte, selv om skam og selvtvil kan viske ut ansvaret. Og for den som blir vitne, direkte eller...
Den du måtte bli i all den tid du overlevde. Da du måtte krype sammen rundt traumet. Da du lukket hjertet og bygget beskyttende murer rundt selvet ditt. Da både ordene dine og latteren stilnet, i avmakt og knust håp om å bli forstått.
Jeg blir oppriktig både lei meg og sint når jeg møter mennesker som bærer ei tung byrde av påført definisjonsmakt, selvtvil og skam knyttet til å være sensitiv.
Komplekse traumer kjennetegnes ofte av en kombinasjon av det som skjedde, som ikke burde skjedd - og fraværet av trygghet, emosjonell støtte og god selvutvikling. Det dypeste og aller mest smertefulle avtrykket av komplekse traumer, tror jeg for mange er en helt grunnleggende følelse av ikke å eksistere. Å gå til grunne, eller ikke ha rett til å...
Vi heler i trygghet. Når kroppen kan merke at faren er over, og sakte gi slipp på overlevelsens harde grep. Vi heler i utpustens visdom, som sier det er trygt å slippe guarden, du kan hvile deg nå.
Hvert eneste menneskemøte har et potensiale for å bygge opp. Og for å bryte ned.
Det er ikke så ofte lenger, at jeg virkelig kjenner behovet for å stå opp for meg selv som fagperson, og for fagkompetansen vi har som psykomotoriske fysioterapeuter. Men i dag måtte jeg bråke litt, med tydelig tunge og stolt, sterk ryggrad. Historien bak er ikke så viktig, men det ga meg i hvert fall anledning til å skrive...
Er du en av dem som kan kjenne skam når du oppdager dine egne forsvar? Når du merker hvor anspent du er, eller hvor ufri pusten din er. Kanskje tenker du at du burde ha knekt koden nå, at du bare ikke er «flink nok» til å slappe av. Når du erkjenner hvor stålsatt du har vært, hvor lenge du...
Mange av de som kommer til meg, har ingen sykdom eller diagnose.
Hvorfor er det for mange lettere å vise sympati enn empati? Og spiller det noe rolle?